Bókinn um veginn

Blurb

Dàodéjīng, som grovt kan oversettes til Boken om Veien og dens dyd er en gammel kinesisk tekst.
Den tradisjonelle historien er at boken ble skrevet rundt 600 f.Kr av en vismann kalt Lǎozǐ, en historiker i keiserens hoff under Zhou-dynastiet. En nøyere gjennomlesning antyder imidlertid at teksten er en samling maksimer med felles tema. Hvilket år verket egentlig ble skrevet/samlet i, og hvem som gjorde det, er fortsatt gjenstand for debatt.
Dette korte arbeidet er et av de viktigste i kinesisk filosofi og religion, spesielt i taoismen. Verket er også viktig i buddhismen, som er en indisk religion, fordi buddhismen delte mange ord og konsepter med taoismen før den utviklet seg til kinesisk buddhisme. En hensikt med boken var åpenbart å gi herskere rettledning om rett styre - som et fyrstespeil.
Da kinesiske lærde først støtte på buddhismen, så de faktisk bare på den som en utenlandsk ekvivalent til taoismen.
Mange kinesiske kunstnere, både poeter, malere, kaligrafikere og gartnere, har brukt denne boken som inspirasjonskilde. Dens innvirkning har spredt seg langt ut fra det fjerne Østen, hjulpet av mange vestlige oversettelser av boken.