Legenden om gode kvinner

Blurb

Legenden om gode kvinner, er et episk dikt i form av en drømmevisjon av den engelske middelalderdikteren Geoffrey Chaucer.
Diktet er det tredje lengste av Chaucers verker, etter Canterbury-fortellingene og Troilus og Criseyde, og er sannsynligvis det første betydelige verk på engelsk språk som benytter seg jambisk femfotsvers eller tistavet verspar, noe Chaucer også brukte senere gjennom hele Canterbury-fortellingene. Denne formen for heroiske verspar ble senere en betydelig del av engelsk litteratur, inspirert av nettopp Geoffrey Chaucer.
Forordet beskriver hvordan Chaucer blir irettesatt av kjærlighetsguden og dennes dronning Alceste for sine dikt – eksempelvis Troilus og Criseyde – ved at diktene fremstiller kvinner i et dårlig lys. Criseyde synes vinglete i kjærligheten, og Alceste forlanger et dikt av Chaucer som framhever kvinners virtuositet og deres gode gjerninger.
For thy trespas, and understond hit here:
Thou shalt, whyl that thou livest, yeer by yere,
The moste party of thy tyme spende
In making of a glorious Legende
Of Gode Wommen, maidenes and wyves,
That weren trewe in lovinge al hir lyves;
And telle of false men that hem bitrayen,