På sporet av den tapte tid. IV Sodoma og Gomorra

Blurb

På sporet av den tapte tid er en roman av Marcel Proust utgitt mellom 1913 og 1927, og er forfatterens hovedverk. Det er flere spor i verkets ytre handling, men hovedsporet kan ansees å være Marcels forsøk på å slå gjennom i den parisiske sosieteten ved å bli forfatter. Et annet viktig spor er fortellingen om Charles Swann og hans kone Odette.
Proust arbeidet på alle delene av verket samtidig; siste kapittel av siste bind ble skrevet like etter første kapittel i første bind. Han jobbet på en veldig rotete måte der han flyttet på episoder han hadde skrevet ved å klippe dem ut fra et sted, og lime dem inn et annet sted. Man mente han gjorde dette fordi han stadig kom på flere barndomsminner mens han skrev, som måtte inn. Han rakk å utgi de første 4 bindene før han døde. Han skrev det meste av boken på sykeleie; han var mye syk.
Med På sporet av den tapte tid ville Proust formidle opplevelsen av tiden som flyter avsted, opplevd innenfra et menneskes psyke. Han ville beskrive et menneskes liv i dets forvandlinger, jeg-et som stadig endrer form etter som årene går.